Tae Kwon Do

 

Hvis vi oversetter Tae Kwon Do direkte:

1.       Tae: fot, sparke, knuse med foten.

2.     Kwon: hånd, slag, knuse med hånden.

3.     Do: kunst, metode, form eller vei.

Av en utøver i denne sporten kreves det blant annet dyktighet og selvkontroll, dette for å kunne beherske de forskjellige teknikkene i blokkeringer, slag og spark.

Tae Kwon Do er en av de mest allsidige metoder for å komme i fysisk form fordi alle musklene i kroppen brukes.

l dag dyrkes Tae Kwon Do av ca 15 millioner mennesker i 108 land. For å styre dette ble forbundet World Tae Kwon Do Federation opprettet som et verdenshovedkvarter i 1972. Det fikk navnet kukkiwon og ligger i Seoul, Sør-Korea. World Tae Kwon Do Federation (WTF) er det eneste forbund som er godkjent av I.0.C. ( Den internasjonale Olympiske komite). De første olympiske leker i Tae Kwon Do ble holdt i 1988 i Seoul, Sør-Korea.

 

Tae Kwon Do’s historie:

Taekwondo har en interessant historisk bakgrunn, som strekker seg over flere tusen år. I den tidligste form blev Taekwondo sannsynligvis brukt som et våpen av mennesker til å beskytte seg mot angrep fra mennesker eller ville dyr. Da disse angrepene kunne finne sted fra hvilken som helst retning, ble det utviklet serier av selvforsvarsteknikker. Sånn at man alltid kunne forsvare seg, uansett hvor angrepet kom fra. Derfor hadde man laget et bestemt mønster bestående av blokkeringer, spark og slag, som ble grunnlaget for våre dagers Taekwondo. Det har ikke vært helt klart, hvorvidt Taekwondo var hjemmehørende i Korea eller ikke. Noen mener, at det skulle stamme fra Kina eller andre asiatiske land; men de historiske beviser støtter ikke disse konklusjoner.

Opprinnelsen av den østerlige kampkunst tilskrives den indiske buddhist munk Bodhidharma. Ifølge noen Chan Buddhistiske tekstbøker kom Bodhidharma til Kina i det 6. årh. e.kr. Han grunnla et kloster ved Shaolin-So, hvor han begynte å undervise i spesielle åndedrettsteknikker og meditasjon. Da munkene ikke fysisk var i stand til å praktisere hans strenge teknikker, lærte han dem noen metoder for å styre deres kropp og sjel. Disse metoder la senere grunnen for de kinesiske kampkunstarter som Kung Fu, Kempo og Tai Chi Chuan.

I Korea kan de første håndgripelige beviser på Taekwondo dateres tilbake til "de tre kongerikers" periode. Et veggmaleri i en hule bygget i kongeriket Koguryo (37 f.kr. -66 e.kr.i det sydlige Manchuriet (N.Korea) viser tydelig to menn i kamp. Dette er bare en av flere veggmalerier, som er funnet i flere huler. Dette veggmaleriet kan dateres til et sted mellom 3 e.kr. - 427 e.kr. , kan det med sikkerhet sies, at Taekwondo var kjent i Korea på dette tidspunkt. Dvs. lang tid før Bodhidharma kom til Kina.

I kongeriket Silla (57 f.kr. - 936 e.kr.) nådde Taekwondo et høyt nivå. Det var Silla, som forente de tre kongeriker, først med Paekje i 668 e.kr. og med Koguryo i 670 e.kr. En militær organisasjon kaldt Hwa Rang Do, spilte en stor rolle i foreningen av de tre kongeriker. Hwa Rang Do bestod av unge adelsmenn fra de beste familier. Disse unge krigere praktiserte en tidlig form for Taekwondo kaldt Soo Bak.

Det var dog i Koryo Dynastiet (935 e.kr. - 1392 e.kr.) at Taekwondo oppnådde sin største popularitet. Soo Bak Do, som Taekwondo ble kaldt den gang, blev dyrket som en sport med fastlagte regler.

Senere gjennom de forskjellige Yi-Dynastier (1392 e.kr. - 1920 e.kr) gikk det alvorlig tilbake for Soo Bak Do eller Tae Kyon, som det senere ble kaldt. Grunnleggeren av Yi-Dynastiet kong Taejo gjorde confucianisme til statsreligion i stedet for buddhismen. Ifølge confucianismen skulle "overlegne menn" bruke sin tid på at studere kinesiske skrifter, dikte eller spille musikk, fysiske anstrengelser var kun for alminnelige mennesker.

Under japanernes besettelse (1910-1945) av Korea forbød Japanerne all kulturell aktivitet, også Tae Kyon, som derfor kun kunne dyrkes i all hemmelighet. I denne periode brakte japanerne nye stilarter, som karate og Kung Fu til Korea. Nye og gamle teknikker ble blandet sammen og stilarter som Tang Soo Do og Kong Soo Do oppstod.

Etter andre verdenskrig utviste en gruppe instruktører stor interesse for å gjenopplive den opprinnelige Tae Kyon. Det resulterte i, at 6 store skoler gikk sammen og man valgte å bruke det nye navn TAEKWONDO.

 

Historie årstall-oversikt.

·        3-427 e.kr. De første bevis på koreanske Taekwondo liknende teknikker finnes på et veggmaleri datert i denne periode. Veggmaleriet stammer fra en hule i datidens Koguryo kongerike.

·        500-600 e.kr Den indiske buddhist munk Bodhidharma ankom til et kloster ved Shaolin-So i Kina. Her underviste han i meditasjon og spesielle fysiske øvelser og åndedretteknikker. Som følge av treningen lærte munkene en høy grad av beherskelse over kropp og sinn. Metodene la senere grunnen for de kinesiske kampkunstarter som Kung Fu, Kempo og Tai Chuan. Da hans innsats dateres vesentlig senere enn veggmaleriet under Koguryo, er det ikke korrekt, at han grunnla den asiatiske kampkunst.

·        57 f.kr.-668 e.kr. Kongeriket Silla regjerte i et område, på størrelse med den sørøstlige del av det nåværende Sør-Korea.

·        37 f.kr-668 e.kr. Kongeriket Koruryo regjerte i nord i et område omtrent på størrelse med Nord-Korea og Manchuriet. Her hadde man en folkelig bevegelse ved navn Kyung Dang, som trente militære teknikker med støtte fra det offisielle militæret, Son Bae.

·        18 f.kr-670 e.kr Kongeriket Paekche regjerte i sørvest i et område, på størrelse med store deler av det nåværende Sør-Korea.

·        Ca.576 e.kr. Hwarang skolen ble grunnlagt i Silla av den buddhistiske munk Won Kwang Bopsa på kong Jin Hung sitt ønske. Hwarang, som betyr blomstrende ungdom, bestod av unge, veltrente og høyt motiverte adelige menn. De ble bla. trent i kampteknikk, militær taktikk, filosofi og etikk. Det kampsystem de trente etter, ble oftest benevnt som Soo Bak. Det ble lagt vekt på høy moral både i omgang med andre mennesker og i kamp.

·        668-670 e.kr. De tre kongerikers periode sluttet, da Silla samlet Paekche, de sørlige deler av Kogoryo og Silla til et Storsilla og dannet en Koreansk stat med sentral regjering.

·        670-918 e.kr. Kongeriket Storsilla regjerte over det samlede Korea. Når Silla var i stand til å samle de tre kongeriker, skyldtes det bla. Hwarang krigerne i kraft av deres dyktighet og kampmoral. Datidens kampsportsgrener, som ble vist ved offisielle tilstelninger, var bla. Soo Bak (overveiende håndteknikker), Tok Kyon I, som senere ble til Tae Kyon (overveiende fot-teknikker), Sirrum (bryting) og Kyok Gom (sverdkamp).

·        918-1392 e.kr. Koryo-dynastiet tok over etter Storsilla. Soo Bak oppnådde i den periode sin største popularitet og var ikke lenger kun en militær disiplin, men også en sport med fastlagte regler.

·        1392-1910 e.kr. Yi-dynastiet avløste Koryo-dynastiet, og konfucianismen ble gjort til statsreligion i stedet for buddhismen. Ifølge konfucianismen skulle høyerestående menn bruke deres tid på å studere kinesiske skrifter, dikte eller spille musikk. Fysiske anstrengelser var kun for alminnelige mennesker. Som en konsekvens gikk det i løpet av perioden alvorlig tilbake for kampkunster som Soo Bak og Taekyon.

·        1790 e.kr. Generalene Yi Dok Mu og Park Tae Ka skrev den første kampkunst lærebok, Mu Ye Do Bo Tong Ji. I fire bind beskrev de i tekst og figurer 24 forskjellige koreanske kampkunstarter, som var i fare for å bli glemt, da hæren for det meste trente bue-skyting.

·        1910-1945 e.kr. Under den japanske besettelse forbød regjeringen alle koreanere kulturelle aktiviteter, og tvang befolkningen til å ta Japanske navn. Enhver form for trening av Koreanske kampsystemer var derfor også forbudt. De kunne derfor kun trenes i hemmelighet. Japanerne brakte nye stilarter til Korea bla. Judo og Karate. Disse ble blandet med gamle stilarter, og systemer som Tang Soo Do og Kong Soo Do oppstod.

·        1945 e.kr. Korea ble atter fritt, og hæren begynte igjen å undervise i koreansk kampkunst. Det ble åpnet nye skoler eksempelvis Chun Do Kwan og Moo Duk Kwan. I årene etter fulgte flere skoler.

·        1955 e.kr. Lederne av de store skoler møttes d. 11. april med det formål å samle de forskjellige stilarter til et stort system. De ble enige om å gjøre det under navnet Tang Soo Do. Navnet ble senere endret til TAEKWONDO, som bedre beskrev kunsten og minte mer om det gamle navnet Tae Kyon, en av forløperne for Taekwondo.

·        1963 e.kr. General Choi Hong Hee, 9. dan, ble leder for det nystiftede International Taekwondo Federation (ITF). Han var en av hovedmennene bak sammenslutningen til et system.

·        1968 e.kr. Choi Hong Hee ble utvist av Sør-Korea etter et mislykket statskupp.

·        1972 e.kr. Kukkiwon ble innviet. Kukkiwon ble senere gjort til hovedkvarter for Taekwondo.

·        1973 e.kr. Den 28. mai ble World Taekwondo Federation (WTF) stiftet med Dr. Un Young Kim som president. Det første verdensmesterskap ble avholdt i Kukkiwon.

·        1973-1975 e.kr. Hyong’s og Palgwe’er, som stilmessig lå tett opp til karate, ble erstattet i WTF av Taegeuk’er og de nåværende høybelte poomse’er. Taegeuk poomse’er ble utviklet i samarbeide mellom Tae Kyon mester Song Dok Gi og Taekwondo mestre. I de nye serier introduseres kortere og smalere stillinger samt de fot-teknikker som Taekwondo nå er kjent for.

 

Tilbake til startsiden